Det er plantefeber i kunsten: 

– Trigger noe veldig dypt i oss

Excerpt of article published by Norwegian Newspaper Aftenposten 22.11.2025.

Text by Heidi Borud 

Foto by Ketil Blom Haugstulen
 

Erle Kyllingmark tar vare på planter fra sin avdøde mor. – Kretsløpet i naturen er så visuelt. 

Det er både vakkert og brutalt.

Det er plantefeber i kunsten og i vinduskarmen. Det viser flere nye utstillinger og bøker. Plantefeber er ikke noe nytt fenomen i kunsten. Men hvorfor har kunstnere til alle tider hentet motiver fra naturen ute og fra terrakottakrukkene?

– Jeg tror det handler om den umiddelbare tiltrekningskraften som finnes i naturen. Og det handler om estetikk. Det vakre trigger noe veldig dypt i oss, sier fotografen og filmskaperen Erle Kyllingmark. For henne har en dyp, personlig erfaring trukket henne mot naturmotivene.

Ser verden fra vinduskarmen. Forfatteren Liv Emma Thorsen viser i den ferske boken «I alle vinduer. Potteplantenes kulturhistorie i Norge», hvordan planter har dype røtter i kunsthistorien. Thorsen er etnolog og professor emerita, og har interessert seg for potteplanter, som har vært motiv for kunstnere til alle tider. Hun påpeker at selv de enkleste ting har et bånd til fortiden. Hun ser verden fra vinduskarmen, og forteller hvordan potteplantene er blitt dyrket frem av lyst, ikke av nødvendighet.

I boken trekker hun linjene tilbake til slutten av 1700-tallet, da eksotiske planter var forbeholdt overklassen, og frem til i dag hvor grønne planter er allemannseie.

I Danmark vises for tiden to utstillinger med navnet «Plantefeber. Verden i vinduskarmen» på Ordrupgaard i Charlottenlund og i Den Hirschsprungske Samling i København. Utstillingene er en del av forskningsprosjektet «Skjulte Plantehistorier» ved Aarhus Universitet.

Fotografen Erle Kyllingmark har en spesiell plantehistorie å fortelle. 

Hun fikk tidlig mye alvor inn i livet.

Som kunstner har Kyllingmark fått mest oppmerksomhet for dokumentarfilmen hun laget om moren, arkitekten Hildegunn Munch-Ellingsen, tok sitt liv i 2008. Etter å ha slitt med depresjoner i årevis fikk moren kreft. Hun ble frisk og taklet behandlingen godt, men valgte å avslutte livet etter nye runder med depresjoner. Filmen er vist på NRK flere ganger og er tilgjengelig på nett.

Blant eiendelene Erle arvet i 2008, var det flere potteplanter, sukkulenter og kaktuser. Hun har tatt avleggere, og de står fint i vinduskarmen.

– Jeg har tatt vare på mange av plantene etter mamma. De holder jeg liv i. Det er en fin ting å gjøre.

– En stor del av det jeg er opptatt av kretser rundt eksistensielle spørsmål. Jeg er en type som grubler mye over livet – over vår eksistens. Og jeg streber etter å forstå hva alt egentlig dreier seg om, sier Kyllingmark.

– Fotografiet inn med morsmelken

Det var ikke gitt at hun skulle bli fotograf og kunstner, men da hun ble født studerte faren, kunstneren Snorre Kyllingmark (77 år), på Kunstakademiet. Moren, som gikk på Kunst- og håndverksskolen, tok ofte Erle med på skolen og ammet henne i mørkerommet. Hun har tidligere fortalt dette til Magasinet KUNST:

– Det er et fint bilde, synes jeg. Det er som om fotografiet kom inn med morsmelken.
 

Kyllingmark er inspirert av den nederlandske hagedesigneren og forfatteren Piet Oudolf. Han er opptatt av at hagen må leve hele året – også i den kalde årstid.

– Kretsløpet i naturen er så visuelt. Det er noe av det vakreste jeg vet. I naturen har du også kontakt med død og fordervelse, sier Kyllingmark.

Erle Kyllingmark, 51 år

Fotograf og filmskaper. Studerte fotografi ved University of the Arts London.
Samboer med komiker og programleder Thomas Giertsen, sammen har de to barn på 14 og 16 år. Bor i Oslo.
I 2009 laget hun dokumentaren «Livet er jævlig deilig» som handler om morens selvmord. Dokumentaren ble sendt på NRK i 2009 og i reprise senere. Den er sett av drøyt 750.000.
Har jobbet med fotoprosjekter for Røde Kors, Kreftforeningen og dameblader som Elle, KK, Henne mfl.

Flere separatutstillinger, blant annet i Galleri A, Galleri Fineart i Oslo og WILLAS contemporary i Stockholm.
Jobber nå mest med egne kunstprosjekter. Er kjent for tredimensjonale naturmotiver av trær, stammer, kvister, blader, roseknopper, grener og stilker.